Samfunnskontrakt for flere læreplasser (Norge)

Samfunnskontrakt for flere læreplasser er en avtale mellom myndighetene og partene i norsk arbeidsliv for å opprette flere læreplasser. Norge har i flere år hatt stort underskudd på læreplasser [sv: lärlingsplats] i flere bransjer og yrker. I dette prosjektet tar man sikte på å øke antallet nye lærekontrakter[1] med 20 prosent over en periode på fire år.

Hvor: Norge.

Ansvarlig aktør: Partene i arbeidslivet og regjeringen. (Kunnskapsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, LO, NHO, KS, YS, Unio, Virke, Spekter og Maskinentreprenørenes forbund.)

Når: 2012-2015.

Mål: Hovedmålet er å opprette flere læreplasser i privat og offentlig sektor. Øke antallet lærekontrakter med 20 % i perioden 2011-15. Øvrige målsettinger er å øke antallet voksne som tar fag-/svennebrev [sv: motsvarende gymnasial yrkesexamen]. Øke antallet læringer som fullfører og består fag- eller svennebrev. Øke antallet læreplasser i statlige virksomheter.

Målgruppe: Arbeidsgivere i privat, kommunal og statlig sektor.

Bakgrunn: Norsk arbeidsliv avhenger av rekruttering av kvalifiserte arbeidstakere på ulike områder. Hovedmodellen for yrkesutdanning er to år opplæring i skole og to år opplæring i bedrift (2+2-modellen). Det har i lang tid vært betydelig mangel på læreplasser i flere yrker og bransjer.

Metodikk: Metoden bygger på økt samarbeid og dialog mellom avtalepartene. Blant de tilnærminger som benyttes er: belyse arbeidslivets behov for fagarbeidere, gi yrkesutdanningene økt status, utarbeide nye retningslinjer for arbeidsplasser som tar inn lærlinger på spesielle vilkår, kompetanseutvikling for yrkesfaglærere og årlige gjennomganger for å sikre at antallet lærekontrakter utvikler seg i retning av målene. 

Evaluering: Utdanningsdirektoratet[2] har utviklet indikatorer som viser utviklingen i antallet lærekontrakter på landsbasis. Indikatorrapport 2014 viser at det er en betydelig svakere økning i antallet inngåtte lærekontrakter enn hva avtalen legger opp til. Det er store forskjeller i utviklingen mellom de ulike fylkene [län/regioner], og mellom de ulike utdanningsprogrammene [yrkeslinjer].

Les videre her.

 

Hva er Samfunnskontrakten?

Prognoser viser til at Norge om 15-20 år trenger langt flere fagfolk i mange ulike yrker og bransjer enn hva de norske yrkesutdannelsene utdanner i dag. Dette er en alvorlig bekymring for samfunnsplanleggingen på mellomlang sikt, og bekymringen deles av flere aktører. Et viktig hinder for dette er at det finnes for få læreplasser som kan ta i mot elever i siste fase av yrkesutdanningsløpet. I Norge består hovedmodellen for yrkesutdanning til fag- og svennebrev [gymnasial yrkesexamen] av to år i videregående opplæring[3] etterfulgt av to år opplæring på arbeidsplasser. Dette refereres vanligvis til som «2+2-modellen».[4]

På grunn av mangel på læreplasser innenfor flere av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene [dk: erhvervsuddannelsene], er det erfaringsmessig en stor andel av elever som går yrkesrettede utdanningsprogrammene i de to første år, for deretter å gå over til et tredje påbygningsår som gir generell studiekompetanse.[5]

Samfunnskontrakt for flere læreplasser (heretter Samfunnskontrakten) er et samarbeid mellom myndighetene og de sentrale aktørene i norsk arbeidsliv (arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner). Til sammen har representanter for ti organisasjoner og to departementer undertegnet avtalen. Partene fra arbeidsgiversiden representerer privat, kommunal og statlig sektor.

Samfunnskontrakten har «kontrakt» i navnet, men i realiteten ikke er noen kontrakt med gjensidig bindende forpliktelser mellom partene. Dokumentet har først og fremst preg av å være en intensjonserklæring hvor man er enige om å arbeide sammen mot et felles mål om å øke kapasiteten i arbeidslivet for å kunne ta imot og utdanne flere lærlinger. Kontrakten forplikter kun på den måten at partnerne lover å samarbeide om å nå målsettingene.

Det norske Kunnskapsdepartementet leder en partssammensatt oppfølgingsgruppe. I oppfølgingsgruppens mandat heter det:

Oppfølgingsgruppen til samfunnskontrakten skal være en arena for dialog og samarbeid mellom nasjonale utdanningsmyndigheter og partene i arbeidslivet som har signert samfunnskontrakten. Oppfølgingsgruppen skal ha fokus på måloppnåelse, identifisere utfordringer som kan være et hinder for å oppnå målene i samfunnskontrakten og bidra til å løse disse gjennom diskusjon og samarbeid. Oppfølgingsgruppen skal legge vekt på de tiltakene hvor partene har felles forpliktelser og jobbe for å sikre fremdrift og implementering av disse. For øvrig har alle parter anledning til bringe inn diskusjoner rundt utforming og utførelse av egne tiltak og drøfte hvordan disse kan ses i sammenheng med øvrige tiltak. Staten og alle de representerte partene har et selvstendig ansvar for å gjennomføre tiltakene i kontrakten.
(
Mandat for den partssammensatte oppfølgingsgruppen til samfunnskontrakten, Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen, datert 12.9.2013.)

Noen av de tilnærminger som nevnes er å belyse arbeidslivets behov for fagarbeidere og gi yrkesutdanningene økt status. Gjennom samfunnskontrakten forsøker partene motvirke frafallet og øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring, utvikle og prøve ut nye opplæringsmodeller i samarbeid med kommuner og fylker [sv: län,  dk: regioner]. Innsatsene er blant annet kompetanseutvikling for yrkesfaglærere, rådgivere og instuktører i bedrifter og årlige gjennomganger for å sikre at antallet lærekontrakter utvikler seg i retning av målene. Partene i samfunnskontrakten har dessuten forpliktet seg til å gjennomføre konkrete tiltak [sv: åtgärder] som er beskrevet i kontrakten. Disse tiltakene er fordelt på partene i arbeidslivet, statlige myndigheter og  fylkeskommunene [län/regioner] .

 

Erfaringer hittil

De sentrale målsettingene i Samfunnskontrakten er knyttet til rekruttering til yrkesopplæringen, gjennomføring og fullføring av utdanningen for unge og voksne Målene er formulert på denne måten:
* Antallet godkjente lærekontrakter skal øke med 20 prosent i 2015, i forhold til nivået ved utgangen av 2011.
* Øke antallet voksne som tar fag- eller svennebrev.
* Øke andelen lærlinger som fullfører og består med fag- eller svennebrev.

I avtalen er partene enige om at Utdanningsdirektoratet skal utarbeide indikatorer som viser utviklingen på dette området. Halvveis ut i avtaleperioden viser Indikatorrapport 2014 at det har skjedd en liten økning i økning i antallet inngåtte lærekontrakter. Likevel er økningen langt mindre enn målsettingen om 20 prosents økning. Om økningen i antallet lærekontrakter forventes å stige noenlunde jevnt, skulle forventet økning i antallet inngåtte (påbegynte) lærekontrakter ligge rundt 1800. Økningen har imidlertid vært på 400, som tilsvarer en økning på 2 prosent. For hele landet er det stor ulikheter i utviklingen mellom fylkene (län/regioner) og mellom de ulike utdanningsprogrammene (yrkesretninger).

Når det gjelder å øke andelen lærlinger som fullfører og består med fag- eller svennebrev (ungdommer og voksne), viser oversikten at rundt halvparten av lærlingene går opp til fagprøve og består etter de to år som er den normert tiden. Ett år senere har ca 75 prosent av alle som startet avlagt eksamen. I de påfølgende årene er det kun enkeltvis elever som går opp. Tallene viser imidlertid at de senere kullene har en noe høyere gjennomføringsgrad enn de tidligere.

Når det gjelder kulepunkt nummer to, om å øke antallet voksne (<25 år) som tar fag- eller svennebrev [gymnasial yrkesexamen], er resultatet at dette tvert imot har gått litt ned i avtaleperioden. Det første året etter samfunnskontraktens prosjektperiode startet ble det registrert en økning i antall avlagte fag-/svennebrev i forhold til året før. (7 prosents økning). Året etter (fra 2012 til 2013) ble det imidlertid registrert en tydelig nedgang i antall voksne som tok avla denne eksamenen. Siden tilbakegangen er større enn økningen det første året, er det totalt sett en reell nedgang i løpet av den perioden som hittil er tilbakelagt.

Rapporten viser at den relativt store økningen i oppnådd fagbrev fra 2-3 år etter kan skyldes flere ting. Én viktig faktor er at det finnes lærefag hvor læretiden er lenger enn to år. Det er derfor mange som ikke har mulighet til å ta fagbrevet på så kort tid. Dette vises blant annet ved at elektrofag, som har flere lange læreløp, har lavest gjennomføring etter to år, men høyest etter fire og fem år. Andre årsaker kan være at mange bruker lenger tid enn normert på læretiden, at avviklingen av fag-/svenneprøven er forsinket eller at kandidaten ikke består fagprøven på første forsøk.

Andelen som har fullført hele læretiden sin, men ikke oppnådd fag- eller svennebrev, holder seg stabilt på rundt 6 prosent alle årene. Når vi ser på alle kandidater til fag- eller svenneprøve (uavhengig av alder), er andelen som består svært stabil, i underkant av 93 prosent de siste fem årene. For voksne har den ligget på omtrent 94 prosent.

Les hele rapporten her: Utdanningsdirektoratet (2013) Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

 

 

Videre oppfølging

Initiativet til Samfunnskontrakt for flere læreplasser ble tatt av Stoltenberg II-regjeringen. Etter regjeringsskiftet i 2013 overtok den nye regjeringen denne strategien, og lanserte i tillegg Lærlingløftet. Lærlingløftet innebærer en ytterligere fokus på å rekruttere arbeidsplasser til å læreplasser.

Lærlingløftet - uten flere dyktige fagarbeidere stanser Norge.

 

 

Nordisk samarbeid: Lärande på arbetsplats

Lärande på arbetsplats er et nordisk samarbeidsprosjekt. Det svenske Skolverket har prosjektlederansvaret for dette prosjektet. I prosjektet utvikles det et nordisk samarbeid med fokus på ungdommer og voksnes læring i lærlingeplasser og praksisplasser. Hensikten er å se hva landene kan lære av hverandre. Les mer om Lärande på arbetsplats her.

Den norske innsatsen i prosjektet knyttet til arbeidet med å realisere målene i Samfunnskontrakt for flere læreplasser. Dette skal skje gjennom å innhente kunnskap og erfaringer fra de andre nordiske landene, spesielt med fokus på nye kombinasjoner av opplæring i skole og praksis på arbeidsplass («vekslingsmodell»), alternativ former for praksisopplæring til elever som ikke får læreplass og hospiteringsordningen.

Utdanningsdirektoratet er nasjonal koordinator for prosjektet, og rapporterer til Kunnskapsdepartementet i Norge og Skoleverket i Sverige. Norges aktører i prosjektet vil være Troms fylkeskommune, Akershus fylkeskommune, Høyskolen i Oslo og Akershus og Norges representant i Nordisk nettverk for voksnes læring (NVL). Disse institusjonene skal samarbeide tett i gjennomføringen av prosjektet.

 

WorldSkills Norway

Et av elementene i Samfunnskontrakten er knyttet til en ambisjon om å øke yrkesfagenes prestisje blant unge. WorldSkills Norway er en ideell organisasjon som arbeider for å høyne statusen, interessen og kvaliteten på norsk yrkesutdanning. Bak organisasjonen står de sentrale organisasjonene for arbeidsgivere og arbeidstakere[6], landsforeninger, fagforbund, opplæringskontorer, skoler og fylkeskommuner. Organisasjonen arbeider også aktivt for å få skolekonkurranser inn som en metode, spesielt i videregående skole (yrkesutbildning, erhvervsuddannelser).

 

 

Les videre

Flere norske studier har pekt på et behov for økt kapasitet i yrkesutdanningene innen ulike sektorer. Linker til noen av disse finnes i oversikten nedenfor.

Håkon Høst, Idunn Seland, Jørgen Sjaastad og Asgeir Skålholt (2014) Kan organisering av lærlingformidling forklare store ulikheter i resultat? En studie av lærlingformidling i 3 fylker. Oslo: NIFU.
Les mer her.

Håkon Høst, Idunn Seland og Asgeir Skålholt (2013) Yrkesfagelevers ulike tilpasninger til fagopplæring: En undersøkelse av elever i tre yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående skole. Oslo: NIFU.
Les rapporten her.

Asgeir Skålholt, Håkon Høst, Torgeir Nyen, Anna Hagen Tønder (2013) Å bli helsefagarbeider: En kvalitativ undersøkelse av overganger mellom skole og læretid, og mellom læretid og arbeidsliv blant ungdom i helsearbeiderfaget. Oslo: NIFU.
Les rapporten her.

Håkon Høst, Hilde Karlsen, Asgeir Skålholt og Elisabeth Hovdhaugen (2012) Yrkesfagutdanning eller allmennutdanning for sektoren? En undersøkelse av elever og lærlinger i helse- og sosialfag. Oslo: NIFU.
Les rapporten her.

Utdanningsspeilet (2013), kapittel 5.4. Oslo: Utdanningsdirektoratet.
Les kapitlet her.

Håkon Høst, Asgeir Skålholt og Torgeir Nyen (2012) Om potensialet for å få bedriftene til å ta inn flere lærlinger. En kartlegging av norske bedrifters vurdering av lærlingordningen. Oslo: NIFU.
Les rapporten her.

Utdanningsdirektoratets kommentar til rapporten: Flere læreplasser innen rekkevidde.
Les mer her.

 

 

Linker

Samfunnskontrakt for flere læreplasser, undertegnet av partene i arbeidslivet.

Omtale av Samfunnskontrakten på Kunnskapsdepartementets nettside.

KS (Kommunesektorens organisasjon) har gode eksempler fra arbeidet med flere læreplasser:
Les mer her:
Les også her.

 

 

[1] Avtalen mellom lærling og arbeidsplass.

[2] Utdanningsdirektoratet er direktorat/styrelse under Kunnskapsdepartementet. 
http://www.udir.no/
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd.html?id=586

[3] Yrkesutbildning (sv), erhvevsuddannelse (dk).

[4] For tiden pågår det dessuten en rekke forsøk og eksperimenter med ulike andre varianter.

[5] På norsk heter dette «påbygg til generell studiekompetanse», som gir kompetanse tilsvarer det som på svensk kalles «behörighet för högre studier», eller «almengymnasial uddannelse» på dansk.

[6] Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Landsorganisasjonen i Norge (LO), Utdanningsdirektoratet, Kommunesektorens Interesseorganisasjon (KS).