Ny GIV - Oppfølgingsprosjektet (Norge)

Oppfølgingsprosjektet er et delprosjekt av den nasjonale satsningen i Norge, Ny GIV. Fokuset i Oppfølgingsprosjektet er rettet særlig mot ungdom som verken er i utdanning eller arbeid.

Hvor: Norge.

Ansvarlig aktør: Kunnskapsdepartementet, i samarbeid med den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten, de videregående skolene, fagopplæringen og arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV).

Når: 2010-2013.

Mål: Målene for denne delen av Ny GIV-satsingen er flere og sammensatte. Ungdom skal gis tett oppfølging, tilbys kvalifiserende praksisnære tiltak og ingen ungdommer utenfor skole og arbeid skal være ukjente for myndighetene. Det skal utarbeides oppfølgingsplaner til alle ungdommer i målgruppen og gjennomføres avklaringsmøter med alle elevene innen de faller helt ut. Oppfølgingsprosjektet har også mål om styrke samarbeidet mellom fylkeskommunale oppfølgingstjenesten (OT), de videregående skolene, fagopplæringen og arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV), i tillegg til andre relevante instanser som sosialtjenester, helsetjenester og barnevernsmyndigheter.[1]

Målgruppe: Den primære målgruppen er ungdom i alderen 15-21 år som er utenfor arbeid og opplæring. Den sekundære målgruppen er ungdom som står i fare for å falle ut av videregående opplæring.

Bakgrunn: Situasjonen i årene før prosjektet startet var at de lokale myndigheter (fylkeskommunene) ikke oppnådde kontakt med og kunne redegjøre for status til om lag totalt 10 000 av en målgruppe på rundt 20 000 unge mellom 15-21 år utenfor arbeid og utdanning.

Metodikk: Landsomfattende nettverkssamarbeid mellom oppfølgingstjenestene og andre myndoghetsområder.

Evaluering: Forskningsinstituttet NOVA evaluerer Oppfølgingsprosjektet i Ny GIV-satsningen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Evalueringen pågår i perioden 2012-2014. Første delrapport offentliggjøres desember 2013.

Ny GIV er den største, nasjonale innsatsen mot frafall i videregående utdanninger noen gang i Norge. Ny GIV består av flere ulike delprosjekter som alle er knyttet til hovedprosjektet og dets målsettinger.  I sin nåværende form pågår prosjektet i perioden fra 2010 og  frem til utgangen av 2013.
Les mer om hovedprosjektet her.

 

Hva er Oppfølgingsprosjektet?

Oppfølgingstjenesten (OT) ble innført i Norge i 1994, sammen med innføringen av en lov som ga alle unge i alderen 15-21 år rett til videregående utdanning.[1] Alle 19 fylkeskommuner[2] ble gitt et ansvar for å etablere en tjeneste som følger opp de ungdommer som av ulike årsaker ikke er i utdanning, arbeid eller annen registret aktivitet. I prinsippet skal alle disse ungdommene bli kontaktet, veiledes og tilbys en eller annen form for aktivitet, etter nærmere avtale med de ansatte i OT. Denne ordningen har gjennom flere år fanget opp ungdommer som ellers står i fare for å ende opp i utenforskap til arbeidslivet. Tidligere evalueringer har konkludert med at erfaringene er relativt gode, men organiseringen og resultatene er ulike fra fylke til fylke. En felles utfordring i de fleste fylker og for landet som helhet er en svært høy andel unge som OT ikke klarer å komme i kontakt med og som fylkene derfor heller ikke klarer å hjelpe. Denne situasjonen var stabilt negativ i en årrekke før Oppfølgingsprosjektet i Ny GIV ble iverksatt.   

Oppfølgingsprosjektet handler om å styrke samarbeidet mellom OT, NAV, yrkesopplæringen og skolene[3] for å utvikle et strukturert, samordnet og målrettet tverretatlig system for oppfølging av unge som står utenfor opplæring og arbeid. Oppfølgingsprosjektet er rettet mot unge som er i OTs målgruppe, det vil si alle ungdommer mellom 15-21 år som ikke er i videregående utdanning eller arbeid. Et hovedmål i Oppfølgingsprosjektet er å bidra til at det etableres faste strukturer for oppfølging av elever allerede innen de slutter.

I Oppfølgingsprosjektet forsøker de nasjonale myndighetene å etablere noen felles standarder for fylkenes oppfølgingstjenester. Samtidig er det lagt opp til at det er i det lokale samarbeidet man finner frem til løsninger og samarbeidsformer som passer best. Arbeidet skal forankres på ledernivå i form av samarbeidsavtaler mellom etatene og forvaltningsnivåene.

Et av målene i Oppfølgingsprosjektet er å utvikle bedre system for å skaffe oversikt over de ungdommene som ikke kommer i utdanning eller arbeid. Fylkeskommunenes rapporter viser at oppfølgingstjenesten gjennom flere år har mangler oversikt over rundt 10 000 av de cirka 20 000 ungdommene som årlig er i deres målgruppe. I det direkte arbeidet overfor ungdommene i målgruppen har prosjektet blant annet fokus på:
* tidligere oppfølging og innsats overfor elever som er i fare for å falle ut av videregående skole gjennom avklaringsmøter og oppfølgingsplaner
* samarbeid om å kombinere innsatser fra arbeidskontorets innsatser (NAV) med utdanning (fylkekommunen)
* tverrsektoriell innsats overfor de unge som har vært utenfor utdanning og arbeid lengst, mellom skole, arbeidsmarkedsmyndigheter (NAV), helsetjenester, pedagogisk-psykologiske tjenester og sosiale tjenester

Kunnskapsdepartementet har i forbindelse med Oppfølgingsprosjektets arbeid også endret lovens forskrift som regulerer oppfølgingstjenestens mandat slik at oppfølgingen skal være mer forpliktende og tiltakene mer kompetanserettet. 

Det opprettes også register med individdata på alle ungdommer som er tilmeldt oppfølgingstjenestene i skoleårene 2012/13 og 2013/14. For disse elevene skal det innhentes opplysninger om tilmeldingsårsak, data om skole- og utdanningsbakgrunn, trygd[4], sysselsetting, arbeidssøkerstatus, etnisk minoritetsbakgrunn og foreldrenes utdanningsbakgrunn.

For ungdom som har vært eller er i tiltak skal tiltakstype, innhold, organisering, sammensetning og varighet av tiltakene kartlegges.

 

Erfaringer

Sluttrapporten gir en overordnet vurdering av hvordan Oppfølgingsprosjektet har fungert. Samarbeidsrelasjonene er blitt styrket, Oppfølgingstjenesten har bedre oversikt enn tidligere, og flere unge har deltatt i alternative opplæringstiltak. Oppfølgingsprosjektet har derimot i mindre grad greid å treffe de mest risikoutsatte gruppene, de som har vært ute av arbeid og skole i mer enn ett år.

Undersøkelsen viser at det har skjedd en dreining i tiltaksinnsatsen over tid slik at flere ungdommer deltar i tiltak som ligger tettere opp mot videregående opplæring. Dette er i tråd med intensjonen til Oppfølgingsprosjektet.

Et annet hovedfunn er at Oppfølgingsprosjektet har bidratt til å øke oppmerksomheten om målgruppen og til økt bevissthet om nødvendigheten av å ha en helhetlig og samordnet tilnærming i arbeidet for å få flere utenfor opplæring og arbeid til å gjennomføre videregående opplæring. Det har også skjedd endringer ved at de videregående skolene oftere involverer oppfølgingstjenesten før en elev skrives ut av skolen. Oppfølgingstjenesten har også fått bedre oversikt over målgruppen.

Mye tyder på at arbeidet med ungdom utenfor opplæring og arbeid er blitt styrket i løpet av prosjektperioden, og at Ny GIV har bidratt til økt systemforståelse og bedre samarbeidsrelasjoner både i oppfølgingstjenesten og i NAV.

Evalueringen tyder også på at tilbudet av tiltak som kombinerer arbeidspraksis med læreplanmål bør utvides. Kombinasjonsløp bør bli tilgjengelig innenfor flere fagområder og mulig å søke seg til for flere av ungdommene i målgruppen.

Evalueringen kan også tyde på noe «flaskehalsproblematikk» i samarbeidet med skolene. Det er grunn til å tro at kombinasjonsløp som tiltak for økt gjennomføring brukes aller mest effektivt hvis ungdommene i målgruppen får mulighet til å søke seg mot slike løp før de avsluttet opplæringen – enten i overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring, eller før en elev i videregående avslutter opplæringen.

Midtvejsrapportering fra fylkene

Resultatene fra evalueringen foreligger ikke ennå, men tallene fra den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten er svært gode og viser at OT får kontakt med stadig flere av de ungdommene som er i målgruppen for prosjektet. Siden prosjektstart i 2010 har antallet «ukjente» ungdommer i målgruppen blitt redusert fra omkring 8-10 000 til nå 1500 i juni 2013.

Parallelt med at antallet «ukjente» ungdommer har gått ned, har antallet ungdommer i aktivitetstiltak (for eksempel i praksisplass eller annen oppfølging fra NAV) økt fra rundt 4500 til nærmere 9000.

Antallet ungdommer som til enhver tide er under oppfølging og veiledning har økt noe i løpet av prosjektperioden og ligger på litt over 4000 personer. [6]

Som del av prosjektet er det også utviklet bedre statistikk- og indikatorsystem for å kunne følge utviklingen i oppfølgingstjenestens virksomhet over tid.

Innenfor det systematiske arbeidet med oppfølgingstjenestene er det etablert et sterkere samarbeid mellom myndighetsområdene på fylkesnivået.  Som del av prosjektet er det også utviklet bedre statistikk- og indikatorsystem for å kunne følge utviklingen i oppfølgingstjenestens virksomhet over tid.

Figur 1: Oversikt over utviklingen i antallet ungdommer som OT er i kontakt med.


Kilde: Kunnskapsdepartementet.

I tillegg til disse resultatene har samarbeidet i alle fylker mellom arbeidsmarkedsmyndigheter og utdanningsmyndigheter blitt vesentlig forbedret og det er signert samarbeidsavtaler i alle fylker hvor roller og ansvar defineres. 

I Norge har fylkesmannsembetene et ansvar for veiledning og tilsyn av kommuner og fylkeskommuners arbeid med utdanning, helsetilbud og sosialfaglige tilbud til befolkningen. I det nasjonale tverrdepartementale samarbeidet om Ny GIV er det gitt felles embetsoppdrag til fylkesmannen for 2013 om å bistå fylker og kommuner i arbeidet med måloppnåelse i arbeidet med Ny GIV fra fire departement: Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

 

Les videre

Sentrale dokumenter av betydning for fylkenes arbeid med Ny GIV:

Ny GIV er tatt inn i regjeringens Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013-2016) med innsatser innrettet mot økt gjennomføring i videregående opplæring.

Ny GIV er tatt inn i regjerningens Handlingsplan for forebygging av kriminalitet (2013-2016) som et prosjekt av kriminalitetsforebyggende betydning.

Ny GIV er tatt inn i regelverket for en tilskuddsordning som gir kommunene mulighet til å ansette psykologer som skal arbeide i tverrfaglige team på videregående skoler for å redusere dropout blant elever med psykiske vansker

 

Lovdokumenter:
Oppfølgingsprosjektets hjemmeside
Opplæringsloven
Forskrift om oppfølgingstjenesten

Evaluering:
NOVAs informasjon om evalueringen.

Arbeidsdepartementet:
Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse

Melding til Stortinget Meld.St. 46 (2012-13) Flere i arbeid”

Helsedirektoratet: 
Rekrutteringstilskudd til arbeid med Ny GIV

 

Tidligere evalueringer av oppfølgingstjenestene:

Buland, Trond, Vidar Havn, Liv Finbak og Thomas Dahl (2007) Intet menneske er en øy. Trondheim: SINTEF Teknologi og samfunn. 
Les rapporten her.

Baklien, Bergljot, Christopher Bratt og Nora Gotaas (2004) Satsing mot frafall i videregående opplæring. En evaluering. Rapport 2004:19. Oslo: NIBR.
Les rapporten her. 

Buland, Trond og Havn, Vidar (2004): Organisering av oppfølgingstjenesten – en kartlegging. Trondheim: SINTEF IFIM.

 

Fotnoter


[1] Hentet fra presentasjon, L. Hartgen datert 8.3.2013, Kunnskapsdepartementets nettsider.

[2] Forutsatt gjennomført grunnskole.

[3] Regional myndighet.

[4] Arbeids- og velferdsetaten.

[5] Tilsvarer försäkringskasse (SV), socialforsikring (DK).

[6] Tallene er hentet fra presentasjon, L. Hartgen datert 8.3.2013, Kunnskapsdepartementets nettsider.