Ny GIV (Norge)

Ny GIV er en bred, nasjonal innsats for å øke andelen som gjennomfører og bestå videregående opplæring. Prosjektet ble etablert og gjennomført under Stoltenberg II-regjeringen. Flere delprosjekter inngår i Ny GIV-satsningen. Sammen med dette kommer også en rekke regionale og lokale innsatser i den enkelte kommune og på den enkelte skole.

Hvor: Norge, nasjonal satsning.

Når: 2010-2013.

Ansvarlig aktør: Kunnskapsdepartementet, samt flere andre myndigheter som samarbeidsparter. 

Mål: Det overordnede målet for Ny GIV er å øke andelen som fullfører og består videregående opplæring i Norge til 75 prosent innen 2015.[1]

Målgruppe: De svakest presterende elever i ungdomsskole og videregående skole.

Bakgrunn: Det ble gjennomført to store reformer i 1994 og 2007 som begge omfattet den norske videregående utdanning. Til tross for reformene vurderes gjennomføringen som for lav. Ved inngangen til satsningen Ny GIV i 2010 lå gjennomføringsgraden på rundt 68 prosent ved normert tid, og 71 prosent normert tid + to år.[2] Det er imidlertid store regionale forskjeller.

Metodikk: Innsatsen rettes mot en rekke områder av grunnskole og videregående.[3] Tre hovedområder er definert. Disse utgjør hvert sitt prosjekt: a) Forbedre statistikkgrunnlaget, b) skape et tettere samarbeid og oppfølging av unge utenfor utdanning og arbeid, og c) øke innsatsen i siste fase av grunnskolen og over i videregående for de svakest presenterende elevene.

Evaluering: Fire norske forskningsinstitutter gjennomfører følgeevalueringer knyttet til prosjektet. Det er NOVA, UNI Rokkansenteret, Nordlandsforskning og NIFU.

 

Hva er Ny GIV?

Ny GIV er den norske regjeringens brede, nasjonale satsning for å øke andelen som gjennomfører og bestå videregående opplæring.[4] Det er det norske Kunnskapsdepartementet som driver prosjektet, i samarbeid med flere andre departement og myndigheter.[5] Ny GIV start høsten 2010, og satsningen pågår ut 2013. Innsatsene bygger på å utvikle bedre samarbeid mellom stat, fylkeskommuner[6] og kommunene. Flere elementer inngår i denne satsningen, og Ny GIV kan ses som en fellesbetegnelse på noen store, nasjonale grep med sikte på å øke gjennomføringsgraden. Sammen med dette kommer også en rekke regionale og lokale innsatser i den enkelte fylkeskommune, kommune og på den enkelte skole. Det er blant annet satt i verk intensivopplæring av svakt presterende elever, tett oppfølging av ungdom som er utenfor opplæring og arbeid, sommer­aktiviteter, yrkesretting av fellesfagene og kompetansehevingstiltak for lærere, ansatte i den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten og ansatte i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV).[7]  
 

De tre store innsatsområdene som Kunnskapsdepartementet definer inn under Ny GIV er:[8]

1: Gjennomføringsbarometeret.  Prosjektet utvikler et felles indikatorsett og statistikkgrunnlag som skal brukes til nasjonal og lokal vurdering av tilstanden i videregående opplæring. Gjennomføringsbarometeret skal gi informasjon på to nivåer:
a) relevant styringsinformasjon som kan brukes til utforming av tiltak på nasjonalt og lokalt nivå, og b) relevant styringsinformasjon til skoleeier som kan brukes i deres kvalitetsutviklingsarbeid. Indikatorene er knyttet til mål på fullført og bestått videregående opplæring innen fem år, samt overganger mellom trinnene. Prosjektet ledes av Utdanningsdirektoratet.
Les Utdanningsdirektoratets nettside om Gjennomføringsbarometeret.
 

2: Oppfølgingsprosjektet. Målgruppen for Oppfølgingsprosjektet er ungdommer mellom 15-21 år som har avsluttet 10-årig grunnskole og står utenfor opplæring og arbeidsliv. Dette kan være ungdom som verken har søkt eller mottatt skole- eller læreplass, som avbryter opplæringen eller som av ulike grupper har tapt retten til videregående opplæring. I Oppfølgingsprosjektet rettes innsatsen mot å utvikle et bedre samarbeid mellom aktører som har ansvar for målgruppen. Det skal blant annet samarbeides om å utvikle praksisnære, arbeidsrettene opplæringstiltak for målgruppen.[9] [10] De sentrale aktørene i dette arbeidet er den fylkeskommunale oppfølgings­tjenesten (OT) og NAV. I Norge har fylkeskommunene etter loven ansvaret for å følge opp målgruppen. OT skal ha oversikt over og gi oppfølging og veiledning til målgruppen. Det skal etableres personlig kontakt og gis informasjon om den enkeltes rettigheter og muligheter.  Målgruppen skal tilbys opplæring, arbeid eller annen kompetansefremmende aktivitet. OT skal dessuten koordinere de offentlige innsatser på tvers av fag- og etatsgrenser og forvatningsnivåer.  

Oppfølgingsprosjektet skal videre bidra til å styrke og utvikle samarbeidsstrukturer både nasjonalt og i fylkene med sikte på å skape en bærekraftig samordnet, tverrsektoriell oppfølging av målgruppen. I mandatet fra Kunnskapsdepartementet av 9.november 2010 heter det at fylkeskommunene skal legge til rette for samarbeid med andre relevante aktører, som for eksempel kommunale etater med sosialfaglige oppgaver, helsemyndigheter og andre. Arbeidet skal tilpasses allerede eksisterende og velfungerende innsatser i fylket med relevans for prosjektets mål. I prosjektet deltar alle de 19 fylkeskommunene og alle 19 fylkesledd i NAV, samt alle kommunale NAV-kontorer. På nasjonalt nivå deltar Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Helse og omsorgsdepartementet med tilhørende direktorater. Kunnskapsdepartementet leder det tverrdepartementale arbeidet.Sentralt i dette arbeidet er den Oppfølgings­tjenesten (OT) som etter loven har et ansvar for å ha oversikt over, oppfølging i form av personlig kontakt, gi skriftlig informasjon om den enkeltes rettigheter og koordinere offentlige innsatser til den enkelte. Målgruppen i dette prosjektet omfatter ungdommer i aldersgruppen opp til og med det året ungdommen fyller 21 år, og som ikke har søkt eller mottatt skole- eller læreplass, som avbryter opplæringen eller som av ulike grupper har tapt retten til videregående opplæring. I Norge har fylkeskommunene etter loven ansvaret for å følge opp disse ungdommene. Dette arbeidet er organisert slik at skolene har en eller flere koordinatorer som har ansvar for å kontakte og følge opp de elever som ikke har fått skoleplass, ikke møter ved skolestart eller slutter å møte under skoleårets gang. På landsbasis er det rundt 200 årsverk knyttet til disse tjenestene. Ordningen er organisert på ulike måter og fungerer noe ulikt i de ulike fylkene. Årlig har Oppfølgingstjenesten en målgruppe på rundt 20 000 ungdommer i alderen 15-21 år.
Les Kunnskapsbankens omtale av Oppfølgingsprosjektet.

3: Overgangsprosjektet. Denne innsatsen bygger på et systematisk samarbeid mellom kommune og fylkeskommunene om tett oppfølging og intensivopplæring i lesing, skriving og regning til de elevene som har de svakeste skoleresultatene mot siste fase av ungdomsskolen (siste fase av 10. skoletrinn), og som man antar står i fare for å ikke mestre videregående opplæring. Målgruppen er definert som de 10 prosent svakest presterende elevene i ungdomskolen i et antall kommuner som inngår i forsøket. I skolene organiseres dette enten som forsterket innsats i ordinær undervisning eller som egen opplæring i mindre grupper. Det gis dessuten opplæring til norsk- og matematikklærere på ungdomsskoletrinnet og videregående. Prosjektet skal imidlertid følge den enkelte av disse elevene videre gjennom de to neste årene av videregående utdanning.
Les Kunnskapsbankens omtale av Overgangsprosjektet.

I tillegg til de tre nevnte delprosjektene i Ny GIV arbeides det med andre aktiviteter og tiltak i Kunnskapsdepartementet som skal bidra til å øke gjennomføringen. Eksempler på slike tiltak er arbeid med ny samfunnskontrakt for læreplasser, etterutdanning i fag- og yrkesopplæring, arbeidslivsfag og forsøk med ulike opplæringsmodeller som praksisbrev. 

 

Forskning og evaluering

Ny GIV er så vidt vi vet en av de aller største samlende innsatser i nordisk sammenheng som spesifikt er rettet mot økt gjennomføring i videregående utdanning. De erfaringene som gjøres gjennom de ulike delene av prosjektet vil trolig kunne ha stor lærings- og overføringsverdi til de andre nordiske landene. Flere norske forskningsinstitutter har fått ulike oppdrag om følgestudier i ulike deler av Ny GIV, med tanke på å dokumentere og evaluere effektene av denne satsningen. Det er foreløpig publisert disse underveisrapporter fra evalueringene:

Mira Aaboen Sletten, Anders Bakken og Hedda Haakestad (2011) Ny start med Ny GIV? Kartlegging av intensivopplæringen i regi av Ny GIV-prosjektet skoleåret 2010/11. NOVA Rapport 23/2011. Oslo: NOVA.
Les rapporten her.

Ingrid Helgøy og Anne Homme (2012) Ny GIV i skolen: Heftig begeistring – organisatorisk begrensning. Evaluering av Ny GIV Overgangsprosjektet. Delrapport. Rapport 6-2012.Bergen: UNI Rokkansenteret.
Les rapporten her.

Janet Hodgson, Wenche Rønning, Clara Luckner Stømsvik og Peter D. Tomlinson (2012) Klasseromsobservasjoner av intensivopplæringen i Ny GIV. Underveisrapport. Rapport 15/2012. Bodø: Nordlandsforskning.
Les rapporten her.

Solveig Holen og Berit Lødding (2012) Intensivopplæringen i NY GIV for 10.trinnselever våren 2012. Kartlegging av deltakelse, organisering og opplevelse. Rapport 42/2012.Oslo: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.
Les rapporten her.

Kunnskapsdepartementet har dessuten publisert en egen oppsummerende midtveisrapport om Ny GIV.  
Les rapporten her.

 

 

Fotnoter


[1] http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/kampanjer/ny-giv/om-frafall/malene-for-ny-giv.html?id=635641

[2] OECD (2012) Education at a Glance.

[3] Kunnskapsdepartementet gir en oversikt over innsatsområdene her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/kampanjer/ny-giv/artikler/ny-giv-tiltak-for-bedre-gjennomforing-i-.html?id=633486

[4] Tittelen på prosjektet er et ordspill. På norsk betyr en «ny giv» at man gir ny og økt innsats på et etter annet. GIV (med store bokstaver) er i denne sammenheng også en forkortelse for «gjennomføring i videregående».

[5] Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Utdanningsdirektoratet og KS, Kommunesektorens organisasjon.

[6]  Tilsv. län (sv) eller det tildigere «amt» (dk).

[7] Med fellesfag menes norsk (evt samisk), engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og kroppsøving.

[8] Basert på Kunnskapsdepartementet (2012) Midtveisrapport Ny GIV. Les dokumentet her: http://www.regjeringen.no/upload/KD/Kampanjer/NyGiv/Midtveisrapport_endelig.pdf

[9] Samarbeidet er i hovedsak knyttet til fylkeskommunene (regional myndighet) og NAV (de lokale sosialtjeneste-, pensjons- og arbeidsmarkedsmyndigheter).

[10] Prosjektet er et samarbeid mellom flere myndigheter: Kunnskapsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.