Ny GIV – Overgangsprosjektet (Norge)

Overgangsprosjektet er et delprosjekt av den nasjonale satsningen i Norge, Ny GIV. Fokuset i dette delprosjektet ligger på systematisk oppfølging av elever med svake faglige prestasjoner, lav motivasjon og utilstrekkelige forutsetninger.

Hvor: Norge.

Hvor: Norge, nasjonal satsning.

Ansvarlig aktør: Kunnskapsdepartementet, i samarbeid med skoler, kommuner og fylkeskommuner.

Når: 2010-2013.

Mål: Målsettingen er på å styrke de svakest presterende elevenes lese-, skrive- og regneferdigheter («grunnleggende ferdigheter»).

Målgruppe: De ti prosent svakeste elevene i siste år av grunnskolen (10. skoletrinn).

Bakgrunn: Elever med svakest resultater fra grunnskolen er overrepresentert i statistikken over frafall i videregående utdanning.

Metodikk: Forsøk med intensiv innsats og opplæring i grunnleggende ferdigheter i siste fase av grunnskolen for de ti prosent svakest presenterende elevene. 

Evaluering: Ny GIV følges av flere store evalueringer. Evalueringene gjennomføres av eksterne forskningsmiljøer. Evalueringene tar for seg ulike sider og innsatsområder i Ny GIV. Konklusjonene fra evalueringene vil bli oppsummert i Kunnskapsbanken etter hvert som de publiseres fra evaluatorene. Tre forskningsmiljøer følger og evaluerer de resultater og erfaringer fra Overgangsprosjektet.

Ny GIV er den største, nasjonale innsatsen mot frafall i videregående utdanninger noen gang i Norge. Ny GIV består av flere ulike delprosjekter som alle er knyttet til hovedprosjektet og dets målsettinger.  Prosjektet pågår i perioden fra 2010 og fra frem til utgangen av 2013.
Les mer om hovedprosjektet her. 

 

Hva er Overgangsprosjektet?

Overgangsprosjektet er den delen av Ny GIV der fokuset ligger på systematisk oppfølging av elever med svake faglige prestasjoner og forutsetninger. Målgruppen for intensivopplæringen er de 10 prosent av elevene som har svakest skoleresultater etter første halvår i 10. skoletrinn.[1] Målsettingen er på å styrke disse elevenes lese-, skrive- og regneferdigheter («grunnleggende ferdigheter») gjennom intensiv innsats i siste fase av grunnskolen. Det er i tillegg et mål om å styrke elevenes motivasjon for utdanning generelt, og videregående opplæring spesielt.

Deltakelsen er frivillig. Elever i målgruppen får tilbud om intensivopplæring i norsk og matematikk i vårsemesteret på 10. trinn. Intensivopplæringen organiseres delvis i mindre grupper der disse elevene tas ut av annen undervisning og delvis som undervisning sammen med klassen, men med ekstra lærerressurs.

Mange steder er det også gitt tilbud om en sommertermin for disse elevene med ulike kombinasjoner av sommerleir, sommerjobb, arbeidstrening, aktiviteter og læring. Flere steder gis dessuten tilbud om innføringsdager på videregående skole i ukene før ordinær skolestart. Intensivopplæringen kan også videreføres etter at eleven har gått over i videregående opplæring. I løpet av de tre årene Ny GIV pågår, utvides Overgangsprosjektet til å omfatte stadig flere skoler.

 

FYR-prosjektet

En annen grunn til manglende gjennomføring i videregående opplæring er mange elevers manglende motivasjon og interesse for fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram. Derfor har Kunnskapsdepartementet initiert en egen satsing på dette under ”paraplyen” Ny GIV Overgangsprosjektet.  I desember 2011 startet Kunnskapsdepartementet opp FYR-prosjektet (fellesfag, yrkesretting og relevans). Målet i FYR-prosjektet er å gi alle elevene på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (ikke bare de svakt presterende) mer relevant og yrkesrettet undervisning i naturfag, matematikk, norsk og engelsk.

Det er plukket ut en knutepunktskole i hvert fylke som skal være drivkraften i dette arbeidet. Noen fylker har valgt en annen modell der enkeltskoler er ressursskoler for hvert enkelt av de fire fagene. Kunnskapsdepartementet har frikjøpt en lærer i hvert av de fire fagene (”fyrbøter”) i minimum 25 prosent stilling, og flere fylker har frikjøpt disse lærerne ytterligere. Disse lærerne har ansvar for å bygge fagnettverk om yrkesretting og relevans med de andre skolene i fylket, i samarbeid med prosjektleder for Ny GIV.

”Fyrbøterne” er også sentrale i produksjon av læringsressurser til bruk i arbeidet i klasserom og verktøy og det er til nå produsert over 550 undervisningsopplegg som deles på sentrenes hjemmesider og på Nasjonal Digital Læringsarena. De nasjonale sentrene har det faglige ansvaret for kompetanseutvikling av ”fyrbøterne” og de utgjør et nasjonalt nettverk som møtes 3-4 ganger i året – også i regi av Kunnskapsdepartementet.

FYR: Læringsressurser for fellesfag, yrkesretting og relevans            Nasjonal Digital Læringsarena
 

Evalueringer

Flere norske forskningsmiljøer følger og evaluerer de resultater og erfaringer som opparbeides gjennom denne delen av Ny GIV. Nedenfor oppsummerer vi noen av de sentrale funnene i disse evalueringene. 

NOVA publiserte den første evalueringen i 2011, basert på data innhentet i 2010-11. Fokuset er organiseringen av Overgangsprosjektet slik det har blitt gjennomført i ungdomsskolene, og de sentrale aktørenes erfaringer fra intensivopplæringen underveis. Den metodiske tilnærmingen har vært: a) spørreskjemaundersøkelser til elever, lærere og skoleledere, b) systematisering av registerdata, c) spørreskjemaundersøkelse til fylkene. Man har dessuten etablert et register over de elevene som er valgt ut til å delta i intensivopplæringen det siste halvåret av grunnskolen. Datamaterialet dekker det første året i prosjektet Ny GIV.

UNI Rokkansenteret evaluerer resultatene fra intensivopplæringen gjennom analyser av registerdata (skoleresultater og fravær), spørreundersøkelser og intervjuer med ulike grupper av aktører (elever, lærere og rektorer ved deltakende skoler). Rapporten på data innsamlet i 2012 og dekker det andre året av Ny GIV.

Nordlandsforskning fokuserer spesielt på det som foregår inne i klasserommet i intensivundervisningen. Her gjennomfører man detaljerte nær-studier av læringssituasjonene i klasserommene. Evalueringen bygger å omfattende studier av ulike sider ved intensivopplæringen, gjennom observasjoner, video- og lydopptak samt intervjuer med lærere og elever. Datamaterialet ble innhentet våren 2012.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) er det fjerde forskningsmiljøet som evaluerer intensivopplæringen. Evalueringen fokuserer på deltagelse i intensivopplæringen, organisering av opplæringen, aktørenes erfaringer og analyser av skoleresultatene. Metodisk bygger man på analyser av registerdata og data fra flere spørreundersøkelser til elever, lærere og skoleledere ved skoler som var med i Ny GIV våren 2012.

 

Elevers oppslutning og vurderinger av intensivundervisning

I alle de nevnte evalueringene kommer det frem at elevene som er intervjuet er positive til å delta i intensivopplæringen (intensivundervisning).[2] Intensivundervisningen til de elevene som har svakes skoleresultater har hatt stor oppslutning både blant elever, lærere og skoleledere. Flertallet av elevene mente de var blitt flinkere på skolen (Sletten et al. 2011). Elevene som har deltatt i tiltaket mente også at intensivlærerne hadde høyere forventninger til dem (Helgøy og Homme 2012).

Majoriteten av elevene sier de er fornøyde med intensivopplæringen, både når det gjelder arbeidsmåtene, undervisningen, læremidler og utbyttet de får av undervisningen. Elevene viser spesielt til nytte av praktisk arbeid, som eksempelvis det å kunne prøve seg fram ved hjelp av spill eller konkrete eksempler. Dette bidrar til å gjøre undervisningen morsom og mer motiverende (Hodgson et al. 2012).

Samtidig svarer rundt 30 prosent av de elevene som er intervjuet at de opplever at de har hatt lite eller intet utbytte av intensivopplæringen. De begrunner det med at det går for sakte, at undervisningen er preget av for mye spill eller for mye repetisjon. Elevene peker på at de faglige utfordringene kan være for lave – og i enkelte tilfeller for høye. På den annen side kan det også være vanskelig for elevene å sette ord på hva de har lært (Hodgson et al. 2012).

De fleste elevene var litt eller helt enige i at Ny GIV-timene var bedre enn de andre timene de hadde. Elevene var også mer positive til lærerne i Ny GIV-timene. Vel 80 prosent av disse elevene mente at Ny GIV-lærerne hadde større tro på dem. Nesten like mange syntes lærerne var flinkere til å forklare. Flertallet av Ny GIV-elevene ga også uttrykk for at de opplevde høyere krav fra Ny GIV-lærerne, og mente lærerne krevde at de jobbet hardere. Flertallet av elevene, mer enn 80 prosent, svarer at de er veldig fornøyde med Ny GIV-timene og vil anbefale Ny GIV til andre elever. (Holen og Lødding 2012).

I underkant av 20 prosent av de elevene som har deltatt i intensivundervsiningen sier de opplevd mobbing fordi de deltar i Ny GIV. I begge de to evalueringene hvor man har stilt spørsmål om dette er registrert en svak økning fra det ene året til det neste. (Sletten et al. 2011; Helgøy og Homme 2012).

 

Lærernes vurderinger og erfaringer

I alle de nevnte evalueringene er Ny GIV-lærerne intervjuet eller har besvart spørreskjemaer om sin vurdering av intensivundervisningen og hvilke effekter det eventuelt ser. Blant lærerne ser det generelt ut til at det er stor oppslutning om de prinsippene som Ny GIV og intensivopplæringen bygger på (Holen og Lødding 2012). Lærerne gir uttrykk for stort engasjement for elevene og et ønske om å tilpasse undervisningen til elevenes ulike behov. Et ønske om å gi elevene opplevelsen av å beherske skolefagene og få bedre selvfølelse kommer også tydelig frem (Holen og Lødding 2012).

I de nevnte evalueringene er det også et samsvar når det gjelder lærernes erfaringer så langt med intensivopplæringen. Flertallet av de lærerne sier de hadde forventninger om at elevene skulle forbedre sine ferdigheter i regning, lesing og skriving, og at de skulle bli mer motivert for skolearbeid. (Helgøy og Homme 2012). NIFU finner i sin evaluering at 75 prosent av lærerne som drev intensivopplæring mener at elevene som deltar har blitt mer motivert for skolearbeidet. En tilsvarende andel mener elevene presenterer bedre i de fag og ferdigheter som de får intensivopplæring i.  Rundt 50 prosent av lærerne mener elevene også presterer bedre i andre fag/ferdigheter (Holen og Lødding 2012).

 

Inntaket av elever til intensivundervisning

Rekrutteringen av elever til intensivopplæringen ble i praksis bredere enn hva som var intendert i starten. På grunn av dette ble også en del av de som var i den «nest svakeste gruppen» også med i intensivopplæringen. Dette skjedde blant annet fordi utvelgelsen av elever mange steder var basert på lærernes egne vurderinger av hvem som skulle få tilbudet, og ikke kun basert på resultatene i 1. termin det siste året (Sletten et al. 2011; Holen og Lødding 2012). Dette skapte delvis et metodisk problem når man skulle måle og sammenligne effekter av elevenes deltakelse i intensivopplæringen (Sletten et al. 2011).

Cirka 60 prosent av intensivelevene er gutter. Gjennomsnittsresultatet er litt over 2. Skalaen går fra 1 av 6, og 2 er svakeste resultat som likevel gir bestått (Helgøy og Homme 2012).

I evalueringen fant man at det hadde blitt brukt forskjellige kriterier for å velge ut elever til intensivopplæringen. Skillene gikk mellom skoler, mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. Noen steder valgte man å følge avgrensningen av målgruppen strengt, mens man andre steder ble utvalget i stor grad basert på vurdering av elevens situasjon. Noen steder spilte også ulike pragmatiske hensyn inn.  Forskerne fant at utvelgelsen av elever i stor grad hadde skjedd ut fra lærernes vurderinger (Holen og Lødding 2012).

 

Skoleresultater

Fordi det har vært ulike praksiser for utvalg av elever til intensivindervisningen, har evalueringene delvis også hatt problemer med å gi entydig svar på om innsatsen har gitt de ønskede effekter.

Generelt ser det ut til at elevene som deltok hadde i gjennomsnitt en fremgang på 0,1 poeng i løpet av det siste halvåret. Dette er noe svakere enn for tilsvarende elevgrupper ved skoler der man ikke ga tilbud om intensivopplæring (Sletten et al. 2011).  Evalueringen viser også at elevene som fikk intensivopplæring fikk bedre resultater i matte enn tilsvarende elever uten intensivopplæring. Man fant ingen forskjeller norsk og engelsk muntlig (Sletten et al. 2011).

I følge UNI Rokkansenterets evaluering ble skoleresultatene forbedret seg først og fremst for de av intensivelevene som i utgangspunktet hadde de svakeste resultatene (Helgøy og Homme 2012). Når man sammenlignet skoleresultatene mellom gutter og jenter, fant man målbare forskjeller i norsk hovedmål.[3]  Jenter gjorde det noe bedre enn gutter i både muntlig og skriftlig (Helgøy og Homme 2012).

 

Bruk av læremidler

Nordlandsforskning har studert hvordan intensivundervisningen foregår inne i klasserommet. Generelt preges intensivundervisningen av at lærerne har en større fleksibilitet og mulighet til å variere bruk av både læremidler og pedagogiske metoder. I evalueringen finner man at tavlen fortsatt er det sentrale læremidlet i intensivundervisning når undervisningen foregår i hele klasser. Men lærebøkene har en mindre sentral plass i intensivundervisningen enn det som ellers er det vanlig (Hodgson et al. 2012). Når undervisningen foregår i mindre grupper er oppgaver gitt på egne papirer et sentralt læremiddel. I intensivopplæringen brukes spill og konkrete eksempler i større grad enn ellers. Først og fremst gjelder det i matematikk, men også i andre fag (Hodgson et al. 2012).

 

Innhold i intensivundervisningen

Evalueringen fra Nordlandsforskning peker på at tempoet i intensivundervisningen er høyt. Når vi vet at denne undervisningen gis til de aller svakeste elevene, er det en fare for undervisningen kanskje ikke helt er tilpasset elevens mulighet til å få med seg det som formidles (Hodgson et al. 2012).

I evalueringen diskuteres det hvordan man skal forstå og vurdere intensivopplæringen som gis gjennom Ny GIV, i et grenseland mellom ordinær undervisning og spesialundervisning. Dette virker inn både på rammene for denne undervisningen, og innholdet i den. Evalueringen peker på at dette er undervisningsformen som ennå ikke helt har funnet noen fast form (Hodgson et al. 2012). Forskerne finner at det er liten grad av individuell tilpasning av innhold og oppgaver i undervisningen. Dette ser ut til å være et gjennomgående trekk ved intensivopplæringen. Inntrykket er at lærerne har en forståelse av at elevene stort sett behøver det samme. Undervisningen bar preg av at læreren tok utgangspunkt i det de vurderte som et slags minste felles multiplum blant elevene (Hodgson et al. 2012).)

Noen av aktivitetene som lærerne brukte i intensivopplæringen var hentet fra kurs og kompetanseutvikling lærerne hadde deltatt på i regi av Ny GIV. Noen av disse aktivitetene mente forskerne var kompliserte. For elevene var det ikke like klart hvordan aktiviteten skulle utføres eller hva som var formålet med aktiviteten (Hodgson et al. 2012).

 

Organisering av intensivundervisningen

Målgruppen for intensivundervisningen var fra start klart definert av Kunnskapsdepartementet: de 10 prosent av elvene med de svakeste skoleresultatene ved første termin i det tidende og avsluttende skoletrinnet. Samtidig ble det gitt stor frihet til skoler og skoleeiere for å tilrettelegge og gjennomføre intensivopplæringen. I evalueringene pekes det på at den enkelte skole og den enkelte kommune har ulike forutsetninger for å innføre og organisere intensivopplæring for de svakeste elevene. Dette henger blant annet sammen med folketall og størrelse på klassene (Holen og Lødding 2012).

Hovedtendensen er likevel at intensivopplæring i all hovedsak gis i mindre grupper utenfor ordinære klasser. I all hovedsak legges intensivopplæringen innenfor elevenes ordinære timeplan. Det betyr at elevene tas ut av annen undervisning (Holen og Lødding 2012). En av evalueringene peker på at gjennomføring av intensivundervisningen kan være et problem i skolehverdagen. Blant lærerne pekte man spesielt på at organiseringen av intensivopplæringen var avgjørende for hvorvidt dette vil lykkes. Lærerne trakk blant annet frem timeplanlegging og størrelse på undervisningsgrupper (Helgøy og Homme 2012).

 

«Ny GIV-rådet»

I tillegg til de forskningsbaserte evalueringene opprettet departementet et interaktivt panel, "Ny GIV-rådet", med elever som er med i Overgangsprosjektet. Rådet var i drift parallelt med intensivopplæringen på 10. skoletrinn, i andre termin 2012.

Deltakerne i rådet var 200 tilfeldig utvalgte elever fra hele landet som deltok i intensivopplæring gjennom Ny GIV. Panelet ble driftet av OnLive Research.

Deltakerne hadde online-aktiviteter som diskusjonsforum, chat og spørreundersøkelser underveis i arbeidet. Panelet var tilgjengelig kun for deltakerne og prosjektledelsen, og ikke for lærere, foreldre eller andre, for å sikre at deltakerne kunne uttrykke seg uten å være redd for at uvedkommende skulle se det. Hovedmålet var å gi elevene en mulighet til å gi direkte tilbakemeldinger til prosjektledelsen på hva det er i prosjektet som fungerer godt eller ikke.
Les sluttrapporten fra Ny GIV-rådet her.

 

Forskning og evaluering

Mira Aaboen Sletten, Anders Bakken og Hedda Haakestad (2011) Ny start med Ny GIV? Kartlegging av intensivopplæringen i regi av Ny GIV-prosjektet skoleåret 2010/11. NOVA Rapport 23/2011. Oslo: NOVA.
Les rapporten her.

Ingrid Helgøy og Anne Homme (2012) Ny GIV i skolen. Heftig begeistring – organisatorisk begrensning. Evaluering av Ny GIV Overgangsprosjektet. Delrapport. Rapport 6-2012. Bergen: UNI Rokkansenteret.  
Les rapporten her.

Janet Hodgson, Wenche Rønning, Clara Luckner Stømsvik og Peter D. Tomlinson (2012) Klasseromsobservasjoner av intensivopplæringen i Ny GIV. Underveisrapport. Rapport 15/2012. Bodø: Nordlandsforskning.
Les rapporten her.

Solveig Holen og Berit Lødding (2012) Intensivopplæringen i Ny GIV for 10.trinnselever våren 2012. Kartlegging av deltakelse, organisering og opplevelse. Rapport 42/2012. Oslo: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.
Les rapporten her.

Kunnskapsdepartementets oppsummerende midtveisrapport om Ny GIV.
Les rapporten her.

 

Fotnoter


[1]  Dette er basert på skoleresultater (karakterer/ betyg) ved terminslutt, 1. termin i 10 trinn, som er det siste året i grunnskolen.

[2] Intensivopplæring er det begrepet som brukes på norsk. Opplæring er i denne sammeheng det som på svensk og dansk dekkes av begrepet undervisning. I denne teksten brukes begrepene synonymt.

[3] Elever i norsk skole velger mellom to varianter av skriftspråk, bokmål og nynorsk. Den ene av disse velges som hovedformen(hovedmål) og den andre blir sidemål. Det gis selvstendig karater/betyg i hver av disse.