Mestringsprosjektet (Norge)

Mestringsprosjektet er et utviklingsprosjekt som ble gjennomført i Nordland fylke i Norge.[1] Prosjektet ble gjennomført som del av det nasjonale skoleutviklingsprogrammet i Norge, Kunnskapsløftet – fra ord til handling.  To videregående skoler og tre ungdomsskoler deltok i prosjektet.

Hvor: Nordland fylke, Norge.

Ansvarlig aktør: Nordland fylkeskommune.

Når: 2007-2009.

Mål: Utvikle praksiser som bidrar til økt opplevelse av mestring (mastery,det å beherske en situasjon eller tilstand) i skolehverdagen, og slik bidrar til at flere elever gjennomfører videregående utdanning.

Målgruppe: Målgruppen for Mestringsprosjektet er i utgangspunktet alle elever i overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Enkelte av innsatsene i prosjektet ble rettet inn mot de elevene skolene vurderte å være i en «gråsone» (liten motivasjon, problemer med å lære, stort fravær).

Bakgrunn: Norges tre nordligste fylker har over tid hatt et betydelig høyere frafall i videregående utdanning enn resten av landet, og har generelt lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet.

Metodikk: Metodikken har vært utprøving av ulike innsatser på skolenivå og elevnivå. Innsatsene som har blitt forsøkt er blant annet tverrfaglige[2] mappevurderinger av enkelte elevgrupper, elevsamtaler med hver enkelt elev ved skolestart og underveis i skoleåret, ulike former for tilpasset undervisning til den enkelte elev, kombinasjoner av skole og deltakelse i arbeidslivet for enkelte elever, tettere samarbeid mellom skole og hjem, utvikling av bedre systematikk i skolenes oppfølgning av elever med problemer, og tettere samarbeid mellom grunnskole og videregående skoler.

Evalueringer: Nordlandsforskning har hatt en kombinert rolle som diskusjonspartner og evaluator. Instituttet har hatt fokus på innsatsene i prosjektet og effektene av disse. Det er gjennomført en følgestudie og utarbeidet en evaluering som oppsummerer og diskuterer de viktigste erfaringene fra prosjektet. Sluttrapporten fra følgestudien oppsummerer forskernes vurderinger i et innledende kapittel, og de lokale prosjektlederne presenterer sine vurderinger og erfaringer fra de ulike delprosjektene i egne kapitler. Forskere ved forskningsinstituttet Fafo i Oslo og Karlstad Universitet i Sverige har dessuten gjennomført en evaluering av programmet «Kunnskapsløftet – fra ord til handling», der Mestringsprosjektet i Nordland inngår. Deres evalueringen behandler ikke Mestringsprosjektet spesifikt, men har fokus på de overordnede trekkene i Kunnskapsløftet – fra ord til handling, som Mestringsprosjektet er del av.

 

Noen sentrale funn fra følgestudien

Mestringsprosjektet vurderes som et ambisiøst, men også krevende prosjekt å gjennomføre. Det er ambisiøst fordi man eksplisitt vil nå frem til de skoletrøtte, umotiverte og «vanskelige» elevene. I evalueringen oppsummeres det med at Mestringsprosjektet har utviklet flere gode tiltak med potensiale for å øke elevers mestringsfølelse (opplevelse av å beherske situasjonen), og dermed deres sjanser til å gjennomføre en videregående utdanning. De erfaringene som spesielt trekkes frem som interessante, er:

Utvikling av yrkesrettede opplæringsplaner (YOP). Her har grunnskoleelever som er umotiverte og lei av teoriundervisning fått en ukedag lagt til en arbeidsplass. (Dette har senere blitt innført som utprøving på nasjonal basis.)

«Mappeoppgaver» er en innsats som er forsøkt overfor elever i videregående skole.  Dette innebærer at undervisningen organiseres som en kombinasjon av tverrfaglige oppdrag i enkelte uker, og tradisjonell undervisning i andre uker. Forskerne vurderer at dette har bidratt til en tilpasning av undervisningen på en mer tverrfaglig og helhetlig måte.

Tettere samarbeid mellom grunnskole og videregående skole har vært en viktig effekt av Mestringsprosjektet. Dette er satt i system gjennom et «årshjul» hvor skolene forplikter hver andre til samarbeid om de elevene som behøver lengre tid på å finne frem til passende studieretning og eventuelle ekstrainnsatser.

Utvikling av kontaktlærerens rolle fremheves også som en viktig erfaring fra Mestringsprosjektet. Kontaktlæreren får en viktig rolle i å følge opp de elevene som er skoletrøtte eller umotiverte. Kontaktlærerens oppgave består i å vurdere helheten i skolehverdagen for disse elevene – både det faglige og det sosiale. Kontaktlærer har også en rolle i å sikre at elevene opplever en helhet og sammenheng i undervisning.

 

 

Les videre

Wenche Rønning og Anne Sofie Skogvold (red.) (2010) Mestringsprosjektet - utviklingsprosjekt for å motvirke frafall i videregående opplæring. Rapport 4/10. Bodø: Nordlandsforskning.
Les rapporten her.

Wenche Rønning (2010) Mestringsprosjektet - Resultater fra elevundersøkelsen. Arbeidsnotat 2010-02. Bodø: Nordlandsforskning.
Les mer her.

Ulf Blossing, Anna Hagen, Torgeir Nyen og Åsa Söderström (2010) Kunnskapsløftet – fra ord til handling. Sluttrapport fra evaluering av et statlig program for skoleutvikling. Rapport 2010:01. Oslo: Fafo.
Les rapporten her.

 

 

[1] Fylkeskommune: Regional myndighet, motsvarende svenske län eller de tidligere danske amt.

[2] Ämnesöverskridande.