Lærlingløftet (Norge)

Lærlingløftet er en felles satsning, i samarbeid mellom norske myndigheter og arbeidslivets parter. Lærlingeløftet er en tiltakspakke [Sv: åtgärdspaket] for å rekruttere flere virksomheter til å ta i mot lærlinger på sine arbeidsplasser.

Hvor: Norge.

Ansvarlig aktør: Kunnskapsdepartementet og partene i arbeidslivet.

Når: Lansert i desember 2013.

Mål: Øke antallet virksomheter som tar imot lærlinger. (Antall er ikke spesifisert.)

Målgruppe: Virksomheter i privat, kommunal og offentlig sektor.

Bakgrunn: Norsk arbeidsliv avhenger av rekruttering av kvalifisert personale. I noen bransjer har det i lengre tid vært betydelig underskudd på læreplasser til elever som ønsker det. Hovedmodellen for yrkesutdanning til fag- og svennebrev [svensk: motsvarende gymnasial yrkesexamen] er to år opplæring i skole og to år opplæring i bedrift (2+2-modellen). Lærlingløftet bygger opp under målsettingene i Samfunnskontrakt for flere læreplasser som ble etablert i 2012. Den norske modellen for yrkesutdanningene innebærer to år med opplæring på en arbeidsplass. En flaksehals i dette systemet er at det over mange år har vært betydelig behov for flere læreplasser i flere yrker og bransjer. 

Metodikk: Informasjonskampanje og økonomiske tilskudd for å rekruttere flere virksomheter til å ta ansvar for å være lærebedrift for elever. Tilskuddet til bedriften for å ha lærling økes, og i 2014 gis det et tilskudd på 50 000 kroner til hver ny lærebedrift.
Nettstedet www.lærlingløftet.no er ledd i informasjonsarbeidet.

Evaluering: Det er ingen egen evaluering knyttet spesifikt til Lærlingløftet. Utdanningsdirektoratet har utviklet et antall indikatorer knyttet til Samfunnskontrakten for flere læreplasser, og her vises blant antallet lærebedrifter på landsbasis.

 

Mer om Lærlingløftet og bakgrunnen

Hvert år står rundt 6000 elever uten læreplass. I Norge er situasjonen den at det er store ulikheter mellom rekruttering av virksomheter til å ta inn lærlinger. I noen fag er det overskudd på læreplasser (eksempelvis anleggsbransjen), mens det i andre fag er det for få læreplasser (eksempel innen helse- og omsorgsfagene).  

For å endre denne situasjonen har partene i arbeidslivet og regjeringen inngått en avtale om et tettere samarbeid for å endre på dette. Dette samarbeidet omtales som Samfunnskontrakt for flere læreplasser, og ble undertegnet i 2012. Lærlingløftet, som er et ledd i dette arbeidet, er rettet mot å informere og stimulere arbeidsgivere til å være lærebedrifter. For å stimulere nye bedrifter til å ta inn lærlinger, gis det det fra januar 2014 et økonomisk engangstilskudd. Det økonomiske opplæringstilskuddet som virksomheten mottar fra myndighetene for å ta imot en lærling og være lærebedrift økes også.

Modellen for yrkesfaglig utdanning i Norge er basert på et fireårig utdanningsløp, der de to første årene gjennomføres som skolebasert undervisning og de to siste årene innebærer opplæring i praksis på en arbeidsplass. Eleven inngår både en lærekontrakt og en arbeidsavtale direkte med arbeidsgiver. Lærekontrakten må godkjennes av fylkeskommunen [sv: län, regional myndighet]. Normert tid for en læreplass er to år før lærlingen går opp til prøve for fag- eller svennebrev.

Overgangen til læreplass er erfaringsmessig en fase der mange av elevene faller fra. Rundt 1/4 av yrkesfagelevene fra andre året, er ikke registrert i videregående opplæring året etter. Dette kan leses som uttrykk for at det er mismatch mellom antall elever og læreplasser. Dette gjør at det er særlig relevant å følge med på overgangene mellom skole og over i læreplasser.

Å være lærebedrift innebærer at virksomheten skal sertifiseres for å kunne ta imot lærling, og det er fylkeskommunene som godkjenner. I Norge finnes ca 25 000 godkjente lærebedrifter. I oktober 2013 var det rundt 17 000 av lærebedriftene som hadde hatt lærling i løpet av det siste året.[1] Lærebedrifter som har inngår en lærekontrakt med lærlinger mottar tilskudd for opplæringen.

 

Les videre

Lærlingløftets offisielle hjemmeside.

Håkon Høst, Asgeir Skålholt og Torgeir Nyen (2012) Om potensialet for å få bedriftene til å ta inn flere lærlinger. En kartlegging av norske bedrifters vurdering av lærlingordningen. Oslo: NIFU.
Les rapporten her.