Vad gör kommunerna för ungdomar som inte går i gymnasieskolan?

Skolverket (2011) Vad gör kommunerna för ungdomar som inte går i gymnasieskolan. En rapport om det kommunala informationsansvaret (uppföljningsansvaret).  Rapport 360. Stockholm: Skolverket.

Denne studien er initiert og publisert av det svenske SKolverket. Studien tar for seg kommunenes informasjonsansvar («uppföljningsansvar») overfor ungdommer som av ulike grunner faller ut av – eller velger bort – gymnasieskolan (videregående utdanning/ ungdomsuddannelser). Etter loven har svenske kommuner en plikt til å følge opp de ungdommene i aldersgruppen 16-19 år som ikke er i gymnasieutbilding. Rapporten diskuterer i hvilken grad kommunene følger opp sitt ansvar på dette saksområdet. 

Kommunenes informasjonsansvar reguleres av 1. kapittel, §18 i skoleloven: ”En hemkommun skall löpande hålla sig informerad om hur de ungdomar i kommunen som fullgjort sin skolplikt men som inte fyllt 20 år är sysselsatta, i syfte att kunna erbjuda dem lämpliga individuella åtgärder”.

På landsbasis er det rundt 28 000 ungdommer i alderen 16-19 år som ikke er innskrevet i gymnasieskolan, og som derfor omfattes av kommunenes informasjonsansvar. Kommunens utfører sitt informasjonsansvar hovedsakelig gjennom å sende ut brev eller å ringe ungdommene.

Studien som er utført har bestått i en spørreundersøkelse til alle svenske kommuner (svarprosent: 95) og intervjuer med relevante aktører i ni kommuner. I tillegg har man satt sammen statistisk materiale fra ulike kilder for å utarbeide en beregning av aktuelle ungdommer i målgruppen.

Rapporten viser hvordan informasjonsansvaret overfor disse ungdommene i mange tilfeller er en kompleks oppgave i kommunene, og hvilke problemer kommunenes har med å opprette kontakt med den enkelte ungdom.

I 40 prosent av kommunene vurderer den personen som har besvart Skolverkets undersøkelse at de lykkes med å skaffe informasjon og få kontakt med ungdommene. Mer enn 60 prosent av kommunene har etablert handlingsplaner for dette arbeidet.

Skolverket har samlet opplysninger om skolenes virksomhet på dette feltet siden 2006, og mener kommunenes virksomhet gradvis blir bedre.

Det kan i denne sammenheng være relevant å se på likheter og ulikheter i hvordan informasjonsansvaret i Sverige og Norge forvaltes. I begge landene har lokale og regionale myndigheter har et noe liknende ansvar pålagt i loven. Til tross for disse likhetene, synes det som om praktiseringen av loven er praktisert ulikt. For tiden pågår en omfattende innsats med å ruste opp dette arbeidet i Norge. Dette er omtalt i Kunnskapsbankens nettsider. 
 

 

Les videre

Les Skolverkets rapport her.

Les mer om det norske Oppfølgingsprosjektet her.

 

Sted: